Innovasjon Norge har dessverre fått betydelige kutt i statsbudsjettet for 2026. Dette har ført til strammere rammer og skjerpede krav i flere tilskuddsordninger. Her får du oversikt over hva som har endret seg, hvilke prosjekter som prioriteres, hva du må tenke på for å øke sjansen for gjennomslag, og hvorfor SkatteFUNN er enda viktigere enn før.
Hva betyr endringene hos Innovasjon Norge for deg?
Kuttene i midlene til Innovasjon Norge betyr at konkurransen om pengene blir enda tøffere enn før, og tildelingskriteriene i flere ordninger er endret. Nå prioriteres i (enda) større grad prosjekter fra teknologiselskaper med høyt innovasjons- og teknologinivå, der egenutviklet teknologi og IP er sentrale faktorer. Kravene til prosjektenes modenhet, gjennomføringsevne og samfunnsnytte er også skjerpet, for eksempel vil prosjektets kommersielle og samfunnsmessige verdi vektlegges i enda større grad enn tidligere.
Effekten av kuttene handler ikke bare om tøffere konkurranse, men påvirker også finansieringsbehovet for prosjektene som faktisk får støtte. Redusert støttegrad (fra 45 % til 25 % ) for flere av ordningene, gjør at det legges opp til kombinasjonsstøtte med SkatteFUNN. Totalt kan dette fortsatt gi en dekningsgrad på 45 %, men det stiller større krav til bedriftenes likviditet og finansielle planlegging av prosjektgjennomføringen.
Oversikt over endringer i finansiering og rådgivning
Innovasjon Norge oppgir at kuttene i midlene gir følgende endringer i finansierings- og rådgivningstilbudet til norsk næringsliv i 2026:
- Rådgivnings- og kompetansetjenester for eksport, internasjonalisering og EU kuttes med 70 millioner kroner.
- Reiselivsoppdraget kuttes med 30 millioner kroner.
- Rammene for gründertilskudd, tapsavsetninger til risikolån og innovasjonskontrakter reduseres med 94 millioner kroner.
- Tilskudd til miljøteknologi reduseres med 72 millioner kroner.
- Grønt investeringstilskudd avvikles og rammen på 100 millioner kroner kuttes.
- Utlånsrammen for store lån gjennom “Grønn industrifinansiering” blir redusert fra 5 til 4,1 milliarder kroner.
- Risikolåneordningen for lav- og nullutslippsskip settes på pause.
Videre er det viktig å være klar over at en stor del av Innovasjon Norges midler for 2026 går til å dekke tidligere tilsagn. Med de store kuttene betyr det at tilgjengelige midler for nye prosjekter er begrenset. Dersom fremtidige statsbudsjetter holder seg på samme lave nivå for Innovasjon Norges budsjetter som for 2026, vil det til slutt ikke være tilgjengelige midler for nye prosjekter.
Endringer i de viktigste ordningene hos Innovasjon Norge
Innovasjonskontrakter
- Kutt på nesten 100 MNOK (fra 260 MNOK til ca 160 MNOK)
- Støttegrad: 25 % – tidligere 45 %
- Prosjektstørrelse: Minimum 4 MNOK, maksimum 40 MNOK (dvs. 1 – 10 MNOK i tilskudd)
Kombinasjonen av redusert støttegrad, og økt krav til prosjektstørrelse gjør Innovasjonskontrakter mindre egnet for tidligfaseprosjekter.
Miljøteknologi
- Kutt på 72 MNOK
- Støttegrad: 25 % – tidligere 45 %
- Prosjektstørrelse: Minimum 4 MNOK (dvs. 1 MNOK i tilskudd)
Det er bevilget 351 millioner kroner til tilskudd til Miljøteknologi, men en betydelig andel av dette er bundet opp i tilsagn gitt før 2026. Kombinasjonen av redusert støttegrad, og økt krav til prosjektstørrelse gjør også Tilskudd til Miljøteknologi mindre egnet for tidligfaseprosjekter. Ordningen retter seg primært mot leverandørbedrifter som utvikler miljøteknologi for salg, og SMB-er er særlig prioritert.
Oppstartstilskudd
Det er betydelige nedskalering av Innovasjon Norges arbeid med og for gründere og oppstartsbedrifter. For tilskuddene er direkte effekt at Oppstartstilskudd 3 legges ned, mens Oppstartstilskudd 1 og 2 videreføres med betydelig kutt i rammene. Totalt reduseres rammene for Oppstartstilskudd med over 100 MNOK. Dermed spisses prioriteringene for oppstartsselskaper, og prosjektene som prioriteres skal ha
- høy teknologisk kompleksitet og krevende utviklingsløp
- høy grad av forskning og utvikling og tydelig IP
- stor risiko, kombinert med stort vekst og verdiskapingspotensial
Trangere nåløye hos Innovasjon Norge
Kort oppsummert innebærer endringene hos Innovasjon Norge i 2025 at det blir vesentlig trangere nåløye. Det blir hardere konkurranse om færre midler, skjerpede krav til prosjektkvalitet, risiko og samfunnsnytte, prioritering av prosjekter med høy teknologisk usikkerhet, og større behov for å kombinere virkemidler.
Planlegger du å søke om tilskudd fra Innovasjon Norge i 2026? Da er det noen ting du kan gjøre for å øke sjansene dine:
- Søk tidlig på året
- Grundige prosjektforberedelser
- Lag en tydelig finansieringsplan
- Vis kommesialiseringspotensiale og strategien for å nå dette
- Få frem FoU-elementene
- Beskytt IP-en i prosjektet
Søk tidlig på året, gjør grundige prosjektforberedelser, vis at du har både en klar finansieringsplan og kommersialiseringsstrategi
SkatteFUNN: Enda viktigere enn tidligere
Norge har satt som mål at næringslivets FoU-innsats skal nå 2 % av BNP innen 2030. For å komme dit må altså bedriftene øke investeringene i forskning og innoavsjon betydelig, som krever både gode strategier og effektive virkemidler.
Som vi tidligere har skrevet om, henger Norge etter Europa når det gjelder FoU i næringslivet. At regjeringen velger å kutte i midlene til tilskudd til FoU og Innovasjon i norsk næringsliv, samtidig som Norge trenger mer, ikke mindre FoU i næringslivet, er skuffende. Offentlig tilskudd er et svært viktig virkemiddel for å utløse støtte aktivitet i næringslivet; for grønn omstilling, økt produktivitet og videre verdiskaping.
Både Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SkatteFUNN er viktige aktører innen tilskudd til FoU og innovasjon. Men SkatteFUNN står i en særstilling. Ikke bare er SkatteFUNN den største eksterne offentlige finansieringskilden for næringslivet, men det er en ordning som er tilgjengelig for alle bedrifter; har dokumentert effekt; er teknologi- og bransjenøytral; og har svært lave administrasjonskostnader.
SkatteFUNN-ordningen er altså et virkemiddel som vi vet fungerer, og den fungerer i hele bredden av norsk næringsliv. Videre er det en ordning som ikke begrenses av bevilgninger over statsbudsjettet: SkatteFUNN effektueres over skattemeldingen, og det er dermed ingen begrensninger for hvor mange bedrifter som kan få SkatteFUNN-støtte (skattefradrag for FoU), eller hvor mye SkatteFUNN-støtte som totalt kan innvilges.
Med både høyere konkurranse og lavere støttegrad hos Innovasjon Norge, blir nå SkatteFUNN enda viktigere enn tidligere. For at Norge skal kunne ta en ledende posisjon de kommende tiårene, er det avgjørende at næringslivet får stabile og forutsigbare rammebetingelser. Sildre mener at en styrking av SkatteFUNN vil være et av de mest treffsikre og kostnadseffektive grepene for å løfte FoU-aktiviteten i norsk næringsliv.
Lurer du på om din bedrift kan få SkatteFUNN? Ta kontakt for en uforpliktende prat!
