søknadstyper – Skattefunn – Rapportering av skattefunn
Rapportering til SkatteFUNN
Har dere fått godkjent et SkatteFUNN-prosjekt? For å få utbetalt støtten må prosjektkostnadene dokumenteres og rapporteres innen gitte frister.
Arbeidet med å forenkle rapporteringen starter allerede når vi skriver SkatteFUNN-søknaden. Der sikrer vi at timeføringen for internt ansatte går smidig, og sørger for at alle fradragsberettigede prosjektkostnader kan føres mot prosjektet.
Vi får alltid mange spørsmål om rapporterings- og dokumentasjonskrav når vi møter nye kunder. En viktig del av vårt arbeid er å sikre at du som kunde føler deg trygg på at du kjenner regelverket og vet hva som er kravene til SkatteFUNN-rapportering. Og målet vårt er alltid å gjøre det så enkelt som mulig for dere å føre timer og kostnader, slik at dere kan bruke tiden deres på de faktiske utviklingsaktivitetene fremfor administrasjon.
Hvordan kan Sildre hjelpe dere med rapportering til SkatteFUNN?
Vi bistår våre kunder slik at rapporten blir godkjent
Vi veileder dere i regelverket
Vi forenkler kostnadsføringen gjennom malverk
Vi minner dere om alle frister
Vi sikrer at rapporten til Forskningsrådet møter alle krav
Vi sparer dere for tid
Hvem skal SkatteFUNN-prosjektet rapporteres til?
SkatteFUNN-støtten kommer over skatteoppgjøret. For å motta støtten må du først ha en godkjent SkatteFUNN-søknad. Deretter må prosjektet og kostnadene rapporteres til Forskningsrådet innen 1. mars. Til slutt må ekstern revisor godkjenne prosjektregnskapet og bekrefte påløpte fradragsberettigede kostnader i skattemeldingen (under tema FoU – fradrag i skatt for forskning og utvikling).
Sildre bistår våre kunder med veiledning i regelverket, oppfølging i god tid før frister, tilgjengeliggjøring av maler for prosjektregnskap og utarbeidelse og innsending av selve rapporten til Forskningsrådet. Vi sørger for at våre kunder til enhver tid kjenner gjeldende frister og regler.
Rapportering til SkatteFUNN (Forskningsrådet)
Innen 1. mars skal foregående prosjektår for SkatteFUNN-prosjektet rapporteres til Forskningsrådet. Dette gjøres gjennom å fylle inn en mal på mitt nettsted. Her rapporteres prosjektets status, gjennomførte aktiviteter og oppnådde resultater så langt, samt påløpte kostnader i prosjektet foregående år. Dersom rapporten gjelder det siste godkjente prosjektåret for SkatteFUNN-prosjektet er det noen flere spørsmål som skal besvares, samt at kostnadene for hele prosjektperioden skal rapporteres.
Rapporten til Forskningsrådet skal være konkret med hensyn til status, gjennomførte aktiviteter og oppnådde resultater. Dersom rapporten ikke besvares tilfredsstillende kan saksbehandler sende den i retur for å få utfyllende informasjon.
Vi i Sildre har lang erfaring med å rapportere for SkatteFUNN-prosjekter, og vet hva saksbehandler ønsker svar på. Vi bistår våre kunder slik at rapporten blir godkjent.
Dersom rapportering til Forskningsrådet ikke gjennomføres innen 1. mars, eller en returnert rapport ikke revideres og sendes inn innen fristen, vil prosjektet miste sin godkjenning og prosjektperioden avsluttes. Det betyr at bedriften ikke vil motta SkatteFUNN-støtte for hverken foregående år eller fremtidige år.
Kontakt oss
Kontakt oss for en prat!
SkatteFUNN-rapportering til skattemyndighetene
Når du har fått godkjent SkatteFUNN-søknaden og fått godkjent rapporten hos Forskningsrådet gjenstår det å rapportere prosjektkostnadene til skattemyndighetene. Dette foregår gjennom skattemeldingen under temaet FoU – fradrag i skatt for forskning og utvikling.
Deres revisor må godkjenne prosjektkostnadene. Dette attesteres gjennom skattemeldingen i Altinn. Det betyr at rapportering av SkatteFUNN til skattemyndighetene må skje innen fristen for skattemeldingen (normalt 31. mai).
Det er krav til revisorattestasjon for rapportering av alle SkatteFUNN-prosjekter. Uavhengig av om virksomheten er revisjonspliktig eller ikke.
For at revisor skal kunne godkjenne prosjektkostnadene må dere tilgjengeliggjøre både prosjektinformasjon og kostnadsunderlag. Vi anbefaler at dere gir revisor prosjektregnskapet med underlag (signerte timelister, lønnsdokumentasjon, fakturaer mm), godkjent søknad, vedtaksbrevet for prosjektet og den innsendte rapporten for foregående år. Det vil gi revisor et godt utgangspunkt for å vurdere om kostnadene er fradragsberettiget.
Hver revisor har sine rutiner og ønsker, og deres revisor kan ønske å se annen dokumentasjon enn den vi har angitt ovenfor. Eller ha spørsmål til føringen av kostnadene som ikke besvares i dokumentasjonen dere har overlevert. Vi anbefaler derfor alltid å opprette dialog med revisor om rapportering av SkatteFUNN så tidlig som mulig i prosjektperioden.
Hva er kravet til prosjektregnskap for SkatteFUNN?
Et viktig krav til prosjektregnskap for rapportering av SkatteFUNN-kostnader er at prosjektregnskapet skal føres løpende, samt holdes adskilt fra bedriftens øvrige regnskap. Man står selv fritt til å rapportere prosjektkostnadene for SkatteFUNN i ønsket format, så lenge kravene overholdes. Herunder at interne timer føres løpende og mot søknadens delmål, samt at timelister må signeres løpende – minimum hvert kvartal (av både prosjektmedarbeider og prosjektansvarlig). Ved siden av timelister, og dokumentasjon av årslønn, for internt ansatte skal prosjektregnskapet ha bilag for øvrige kostnader. Eksempler på andre kostnader enn interne timer er konsulenter, reise, materialer og utstyr.
Hvordan fører man prosjektregnskap for enkeltpersonforetak? Prosjektregnskapet for enkeltpersonforetak har samme krav som for aksjeselskap. Enkeltpersonforetak kan imidlertid ikke føre lønnskostnader for eier, men for øvrige lønnede ansatte kan lønnskostnader og timer knyttet til prosjektet føres.
Sildre tilbyr våre kunder en mal som kan benyttes for å sikre at kravene overholdes, og veileder dere gjerne dersom dere ønsker en annen form på prosjektregnskapet. Det viktigste er at prosjektregnskapet kan ettergåes og godkjennes av revisor.
Hva er reglene for timeføring for SkatteFUNN?
I forbindelse med rapportering for SkatteFUNN-prosjektet kreves det at bedriften har et system for å registrere egne (interne) timer brukt på prosjektet. Kravet til timelistene som skal dokumentere prosjektkostnadene knyttet til bedriftens interne FoU-medarbeidere er:
• Timer må føres løpende av den enkelte prosjektmedarbeider
• Timer må føres per person, per dag og per delmål
• Timelistene må signeres løpende, minimum hvert kvartal, av både prosjektmedarbeider og prosjektansvarlig
• Den ansattes nominelle årslønn må kunne dokumenteres
I malen for prosjektregnskap som Sildre tilbyr vår kunder er det eget malverk for timeføring. Dersom bedriften har et registreringssystem / timeføringssystem som kan ivareta kravene benyttes gjerne dette, men mange har ikke timeføring. Et vanlig spørsmål er hvordan timelistene skal signeres. Det som er avgjørende er at det kan dokumenteres at signeringen er gjennomført av den aktuelle medarbeideren. Det betyr at elektronisk signatur også skal være gyldig. Ta gjerne en prat med revisor i starten av prosjektperioden for å sikre at rapporteringen av SkatteFUNN-prosjektet og påløpte timer dokumenteres i henhold til revisors krav.
Kan man føre ulønnet arbeid for SkatteFUNN? Dette er det mange som lurer på, og svaret er nei. Ulønnet arbeidsinnsats vil ikke regnes med i grunnlaget for fradrag. Det betyr at ansatte i selskapet må motta lønn for at dere skal kunne heve støtte for interne timer. Timesatsen for interne timer er også ment å dekke indirekte kostnader. Dette faller dermed bort om man ikke tar ut lønn.
Hva er timesatsen for SkatteFUNN?
Timesatsen er 1,2 promille av avtalt og reell årslønn, opp til maksimalt kr 700,- per time. Hver interne prosjektmedarbeider kan maksimalt føre 1850 timer mot et SkatteFUNN-prosjekt per kalenderår. Det betyr at lønn fra og med kr 583 333,33 og oppover gir en timesats på kr 700,-.
For deltidsansatte skal nominell og avtalt lønn regnes om til 100 % stilling før man beregner timesatsen for SkatteFUNN. Eksempel: Person A jobber 80 % i bedriften og har en nominell lønn på kr 420 000,-. Omregnet til 100 % stilling gir dette kr 525 000,-. Timesatsen for person A blir dermed: kr 525 000,- x 1,2 ‰ = kr 630,- per time.
Timesatsen for SkatteFUNN er i mange tilfeller dermed høyere enn den reelle timelønnen til den ansatte. Dette er fordi timesatsen skal dekke indirekte personalkostnader. Eksempler på indirekte personalkostnader er lokaler (som ikke er direkte knyttet til prosjektet), kontorutstyr, arbeidsgiveravgift og feriepenger. Disse kostnadene kan ikke føres opp som en egen kostnad i prosjektregnskapet – heller ikke ved ulønnet arbeidsinntsats.
Et fullt årsverk utgjør maksimalt kr 1 295 000,- i prosjektkostnader (kr 700,- x 1850 timer).
Hvordan føres kostnader for konsulenter i SkatteFUNN-prosjekter?
Som hovedregel føres kostnaden for eksterne prosjektmedarbeidere på samme måte som andre eksterne kostnader. Det vil si at man tar utgangspunkt i det fakturerte beløpet. For konsulenter er man dermed ikke bundet av timesatsen (1,2‰ av årslønn, maksimalt kr 700,-) som må benyttes for interne prosjektmedarbeidere.
Et unntak her er dersom de eksterne prosjektmedarbeiderne er ansatt i et nærstående selskap. For nærstående selskap gjelder den samme timesatsen som for ansatte i eget selskap, og det er krav om prosjektregnskap og grunnlagsdokumentasjon (timelister og lønn). For definisjon av nærstående selskap se Skatteloven §16-40 og forskrift for SkatteFUNN (§16-40-12) her.
Kan SkatteFUNN kombineres med annen offentlig støtte?
Det korte svaret er ja. SkatteFUNN kan kombineres med annen offentlig støtte.
Statsstøtteregelverket setter begrensninger på hvor stor andel av kostnadene i et FoU-prosjekt det offentlige kan støtte. Og hvor mye støtte dere kan motta avhenger av tre faktorer:
• Bedriftens størrelse
• Samarbeid
• Klassifisering av prosjektet og aktivitetene
Merk at grensen for maksimal offentlig støtte settes per prosjekt, ikke per bedrift.
Hvis dere kombinerer SkatteFUNN med annen offentlige støtte som dekker de samme aktiviteter skal det gjøres en avregning ved SkatteFUNN-prosjektets avslutning. Dersom total støtteandel blir større enn tillatte grenser, i henhold til statsstøttereglene, vil skattefradraget da reduseres slik at total støtte er innenfor regelverket.
Ettersom skatteFUNN-støtten gis som reduksjon i skatt ved overskudd, og direkte utbetaling ved underskudd, er det en nettostøtte. Skattefradraget for FoU (SkatteFUNN-støtten) regnes ikke som skattepliktig virksomhetsinntekt. Skattefradraget (SkatteFUNN-støtten) må derfor regnes om til et bruttobeløp når man skal beregne hvor mye offentlig støtte det utgjør. For aksjeselskap med en skattesats på 22 % gjøres omregningen ved å dividere skattefradraget med 0,78. SkatteFUNN-støtten utgjør da i underkant av 25 % statsstøtte (19 % * 0,78 = 24,35).
(For skatteytere med høyere skattesats enn 22 % må den aktuelle skattesatsen legges til grunn.)
Føres SkatteFUNN-kostnadene med MVA?
Merverdiavgiften kan føres som kostnad for selskaper som ikke er MVA-pliktige og som ikke har rett til MVA-fradrag. For virksomheter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal alle kostnader føres uten MVA.
Hvordan utbetales SkatteFUNN-støtten etter rapportering?
SkatteFUNN-støtten er et skattefradrag som kommer over skatteoppgjøret. Dette forutsetter at selskapet har levert rapport til Forskningsrådet innen 1. mars og dokumentasjon på revisorattesterte prosjektkostnader med skattemeldingen.
For selskap i skatteposisjon gis støtten som skattefradrag, mens for selskaper som ikke skal betale skatt et år (f.eks. pga. fremførbart underskudd) vil støtten bli utbetalt. Noen bedrifter ender opp med en kombinasjon av fradrag og direkte tilskudd. Vi ser at støtten uansett utbetales ved skatteoppgjøret for de aller fleste – også for de som er i skatteposisjon – på grunn av forskuddsskatt.
