Hva betyr det å være i tråd med EUs taksonomi?

Prosjekter må være i tråd med EUs taksonomi for å kunne kvalifisere til Miljøteknologiordningen. EUs taksonomi er et klassifiseringssystem som EU har utarbeidet, som brukes til å vurdere om en aktivitet er økonomisk bærekraftig eller ikke. Rent praktisk må dere oppfylle følgende for å være i tråd med EUs taksonomi:

1. Prosjektet må oppfylle minst ett av de seks miljømålene i økonomien (måloppnåelsen må tallfestes)
2. Negative effekter som prosjektet har på de øvrige miljømålene må drøftes
3. Bedriften må ivareta prinsipper for ansvarlig næringsliv (som gitt av OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper)

I taksonomien har EU definert seks miljømål

1. Begrensning av klimaendringer​
2. Klimatilpasning​
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser​
4. Omstilling til en sirkulærøkonomi​
5. Forebygging og bekjempelse av forurensning​
6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer​

EU har utarbeidet helt konkrete terskelverdier for hva det betyr å oppfylle et av miljømålene innenfor ulike sektorer / prosjektområder. Dvs. at dere for å søke Miljøteknologiordningen først må finne deres prosjektområde i EUs taksonomikompass, for å sjekke om prosjektet oppfyller et av miljømålene. Energi, transport og skogbruk er eksempler på sektorer som dekkes av EUs taksonomi. Hver av disse sektorene er igjen delt inn i aktiviteter som har egne terskelverdier. F.eks. lagring av elektrisk energi, godstransport på vei eller avskoging.

I EUs taksonomi-kompass finner dere også hva det konkret innebærer for hver aktivitet å ikke volde skade på øvrige miljømål.

Sildre kan hjelpe dere å navigere i EUs taksonomi. Ta gjerne kontakt med oss for en prat om hva vi kan bistå med.

---

Hva kan Miljøteknologiordningen støtte?

Miljøteknologiordningen støtter hovedsakelig prosjekter i pilot- og demonstrasjonsfasen, der miljøteknologi testes i full skala. Ordningen kan imidlertid også støtte utviklingsaktiviteter i forkant av at løsningen (miljøteknologien) er klar for testing. 

Miljøteknologiordningen retter seg primært mot leverandørbedrifter. Det vil si at ordningen støtter løsninger som skal selges i markedet . Det er i noen tilfeller mulig å søke Miljøteknologi hvis løsningen bare skal brukes internt i bedriften, men som oftest hører bedriftsinterne prosjekter under Enova og ikke Innovasjon Norge.

Støtten fra Miljøteknologiordningen følger statsstøtteregelverket. Det vil si at Innovasjon Norge støtter maksimalt en andel av prosjektkostnadene. Hvor stor andel som støttes avhenger av type aktivitet:

• Utviklingsaktiviteter. Dvs. FoU-aktiviteter som utvikling av prototype, testing, nullserieproduksjon, programmering osv. 
– Industriell forskning: Maksimal støtte er hhv. 70%, 60% og 50% avhengig av om bedriften er liten, mellomstor eller stor
– Eksperimentell utvikling: Maksimal støtte er hhv. 45%, 35% og 25% avhengig av om bedriften er liten, mellomstor eller stor. De fleste miljøteknologi-prosjekter klassifiseres som eksperimentell utvikling

• Støtte til merkostnader ved investeringer. Dvs. tilleggskostnader (sammenlignet med konvensjonelle løsninger) ved investeringer for å ta i bruk eller demonstrere ny klimateknologi
– For prosjekter knyttet til avfall (gjenvinning eller gjenbruk av avfall, eller ny bruk av avfallsstrømmer): Maksimal støtte er hhv. 55%, 45% og 35% avhengig av om bedriften er liten, mellomstor eller stor
– For øvrige prosjekter: Maksimal støtte er hhv. 60%, 50% og 40% avhengig av om bedriften er liten, mellomstor eller stor

• Opplæringsstøtte. Opplæring av egne ansatte i forbindelse med implementering av ny miljøteknologi.  
– Maksimal støtte er hhv. 70%, 60% og 50% avhengig av om bedriften er liten, mellomstor eller stor

Merk at maksimal støttesats fra Miljøteknologiordningen kan økes hvis dere samarbeider med en annen aktør eller bedriften er lokalisert i visse kommuner (innenfor det distriktspolitiske virkeområdet).

Tommelfingerregelen er at støtten fra Miljøteknologi utgjør 45 % for små bedrifter.

---

Teknologiområder spesielt omfattet av Miljøteknologiordningen

Innovasjon Norge har definert noen teknologiområder som spesifikt omfattes av «miljøteknologi»:

• Sirkulærøkonomi
• Grønn mobilitet, f.eks. utslippsfrie transportløsninger
• Fornybar energi og energisystemer
• Demonstrasjon av fremtidens havbaserte løsninger
• Demonstrasjon av miljøvennlige løsninger for bioøkonomien
• Muliggjørende teknologier med direkte eller indirekte miljøeffekt, f.eks. IKT, bioteknologi, material- og nanoteknologi

Hvis prosjektet deres ikke befinner seg i et av disse teknologiområdene, men likevel løser et miljøproblem og oppfyller ordningens øvrige krav kan dere fortsatt søke om støtte fra Miljøteknologiordningen.

Uansett hvilket teknologiområde prosjektet deres befinner seg i kan Sildre bistå dere med søknaden til Miljøteknologiordningen. Vi kjenner Innovasjon Norges kriterier og jobber alltid sammen med dere for å strukturere opp det beste prosjektet for ordningen. Vi rådgir i prosjektutforming og avdekker om det (også) er aktuelt å søke andre støtteordninger.

---

Hva er forskjellen på Miljøteknologiordningen og Enova?

• Enova støtter primært prosjekter der resultatet skal tas i bruk internt i bedriften eller hos pilotkunde (retter seg mot eiere av infrastruktur, som båter, bygg og produksjonslinjer). Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge støtter prosjekter der resultatet skal selges i markedet (retter seg mot teknologibedrifter / leverandørbedrifter)

• Enova gir som regel investeringsstøtte. Dvs. at Enova som regel ikke støtter utviklingsaktiviteter, som omfattes av Miljøteknologiordningen

• Enova støtter som regel mer moden teknologi enn det Innovasjon Norge gjør. Miljøteknologiordningen støtter prosjekter med TRL 5-7, mens Enova som regel støtter prosjekter med TRL 7-8 og høyere.

• Enova har krav om direkte energi- eller klimagevinst (reduksjon i klimagassutslipp). Miljøteknologiordningen er ikke avgrenset til energi/klima og støtter flere typer prosjekter enn Enova. F.eks. miljøvennlige produkter, nye avfallsstrømmer osv. 

• Prosjekter som får støtte av Miljøteknologiordningen kan også ha en indirekte miljøgevinst

Hvis teknologien dere ønsker å ta i bruk allerede er testet og verifisert, og dere nå trenger støtte til å ta teknologien i bruk: Da kan det være mer aktuelt å søke om støtte fra Enova enn fra Miljøteknologiordningen.

Enova har to støtteordninger rettet mot prosjekter i utviklingsfasen (TRL 5-7)

• Pilotering av ny energi- og klimateknologi: TRL 5-7
• Demonstrasjon av ny energi- og klimateknologi: TRL 7

Sistnevnte ordning er enten et lån eller investeringsstøtte. Enova gir dermed i realiteten tilskudd til FoU-aktiviteter, altså tilskudd til å utvikle nye løsninger, gjennom én ordning: Pilotering av ny energi- og klimateknologi. Resterende støtteordninger fra Enova er stort sett investeringsstøtte, altså støtte til å investere i energi- og klimateknologi som er forbi utviklingsstadiet. 

Utvikler og tester dere ny energi- og klimateknologi og er usikker på om dere skal søke Pilotering av ny energi- og klimateknologi (Enova) eller Miljøteknologiordningen (Innovasjon Norge)? 

Enova har mer fokus på at teknologien som utvikles faktisk må tas i bruk i fullskala hos sluttbrukere som er involvert i prosjektet. Dvs. at hvis dere utvikler teknologi for bruk internt eller hos én bestemt pilotkunde: Pilotering av ny energi- og klimateknologi er antakeligvis den mest aktuelle støtteordningen. Utvikler dere teknologi for salg i markedet: Miljøteknologiordningen er antakeligvis den mest aktuelle støtteordningen.

Vi har skrevet mer om støttemulighetene for bedrifter innenfor Enova her.

Sildre kan hjelpe dere å finne riktig støtteordning for deres prosjekt. Vi kjenner virkemiddelapparatet og kan bistå med søknader mot både Miljøteknologiordningen, Enova, Forskningsrådet osv.

---