Innovasjonsprosjekt i næringslivet

Innovasjonsprosjekt i næringslivet er Forskningsrådets kanskje største tilskuddsordning rettet mot bedrifter, altså den ordningen med mest tilgjengelige midler. Innovasjonsprosjekt i næringslivet er delt inn i ulike temaområder. Man må søke på et av temaområdene i utlysningen, og kravene til prosjektet avhenger av hvilket temaområde bedriften søker på. Eksempler på temaområder er Hav, Industri og tjenestenæringer og Landbasert mat, miljø og bioressurser.

Bedrifter (registrert som AS i Norge) i alle størrelser kan søke om støtte fra Forskningsrådet gjennom ordningen Innovasjonsprosjekt i næringslivet. For å kvalifisere til ordningen må man som nevnt oppfylle kravene til temaområdet bedriften søker på, men det stilles også noen krav som er felles for alle temaområdene:

Samarbeid. Alle bedrifter som søker Forskningsrådet om støtte fra Innovasjonsprosjekt i næringslivet må samarbeide med minst én annen aktør. Man kan samarbeide enten med en (norsk) samarbeidspartner* eller kjøpe inn tjenester fra en norsk eller utenlandsk FoU-leverandør. *Merk at det med samarbeid menes å faktisk dele risiko og resultater i prosjektet; innkjøp fra en bedrift / offentlig virksomhet regnes ikke som samarbeid i Forskningsrådet-forstand.

Innovasjonsidé og FoU-innhold. For å kvalifisere til støtte fra Innovasjonsprosjekt i næringslivet må prosjektet resultere i en ny (eller betydelig forbedret) tjeneste, produksjonsprosess, produkt eller lignende. Aktivitetene i prosjektet må være FoU-aktiviteter, altså må det tas i bruk anerkjent metodikk som kvalifiserer aktivitetene som enten industriell forskning (F) eller eksperimentell utvikling (U). 

Risiko. Prosessen for å komme frem til den nye løsningen, altså selve prosjektet, må innebære enten en teknologisk eller faglig risiko. Dere skal ikke kunne gjennomføre prosjektet uten støtte fra Forskningsrådet. Støtten fra Innovasjonsprosjekt i næringslivet skal med andre ord være utløsende. 

FNs bærekraftsmål. Fra og med 2022 må alle prosjekter som søker om støtte fra Forskningsrådets Innovasjonsprosjekt i næringslivet klart adressere ett eller flere av FNs bærekraftsmål og gi en samfunnsmessig gevinst.

Husk at det ikke er tilstrekkelig å oppfylle de fire kravene over for å utløse støtte fra Forskningsrådet. Kravene over er bare en grov oppstilling. Det finnes i tillegg en lang rekke ulike vurderingskriterier, samt krav innad i de ulike temaområdene, som må oppfylles. Videre er det viktig å ha med seg at Innovasjonsprosjekt i næringslivet er en pott-basert ordning. Det vil si at det er konkurranse om en begrenset mengde midler, og kun de søknadene som rangerer aller høyest hos Forskningsrådet har håp om å motta støtte. 

Sildre har oversikt over kravene og fristene som til enhver tid gjelder hos Forskningsrådet. Ta kontakt med oss om dere vurderer å søke Innovasjonsprosjekt i næringslivet.

---

Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet

I likhet med Innovasjonsprosjekt i næringslivet er Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet kategorisert som søknadstypen “Innovasjonsprosjekt”. Det vil si at kravene for de to ordningene i stor grad er overlappende. Potten som Forskningsrådet har satt av til Demonstradjonsprosjekt er cirka en tiendel av potten til Innovasjonsprosjekt i næringslivet. 

Det som skiller Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet fra Innovasjonsprosjekt i næringslivet er at Demonstrasjonsprosjekt er rettet mot de bedriftene som trenger å pilotere og demonstrere ny teknologi. Med andre ord: Har dere utviklet ny teknologi (f.eks. gjennom Innovasjonsprosjekt i næringslivet), som nå må demonstreres før markedsintroduksjon? Da kan det være at det er Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet passer for dere. 

I likhet med Innovasjonsprosjekt i næringslivet stilles det for Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet krav om samarbeid,  FoU-innhold (primært eksperimentell utvikling), risiko og en vesentlig positiv effekt innen ett eller flere av FNs bærekraftsmål. Forskningsrådet stiller videre krav til at demonstrasjonen skal foregå under reelle betingelser. 

Også Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet er delt opp i temaområder, som hver stiller ytterligere krav til prosjektet. Eksempler på temaområder er Hav og Petroleum.

---

Hvor mye støtte kan en bedrift få fra Forskningsrådet?

For innovasjonsprosjekter vil Forskningsrådet dekke støtte 25% – 50% av FoU-kostnadene. Det er som regel slik at et prosjekt inneholder en del aktiviteter som ikke regnes som FoU. F.eks. beskyttelse av IP og markedsaktiviteter. Det er likevel kun FoU-aktivitetene som utgjør Forskningsrådets støttegrunnlag, de øvrige aktivitetene vil ikke støttes. Dette gjelder også for Demonstrasjonsprosjekter i næringslivet.   

Beløpsgrensene varierer litt mellom ordningene og temaområdene, samt fra år til år. Støtten gis som regel i størrelsesorden 2-16 MNOK i støtte (til prosjekter som varer 2-4 år). 

---

Kan man kombinere støtte fra Forskningsrådet med annen støtte?

Ja, det er som regel mulig å kombinere støtte fra Forskningsrådet (innovasjonsprosjekter) med annen offentlig støtte. Forutsetningen er at andelen offentlig støtte til prosjektet totalt ikke overstiger grensene satt av EØS-reglene. Hvor mye offentlig støtte et FoU-prosjekt maksimalt kan motta varierer mellom 25% og 80% avhengig av samarbeid, forskningshøyde og bedriftsstørrelse. Merk at de færreste bedrifter / prosjekter kvalifiserer for støtte opp mot 80% av prosjektkostnadene. Det er langt vanligere å kvalifisere for rundt maksimalt 50%. 

Det er mulig å kombinere støtte fra Forskningsrådet med SkatteFUNN. For innovasjonsprosjekter stilles imidlertid strenge krav fra Forskningsrådet om at prosjektet ikke kan være påbegynt. Dermed bør bedrifter som ønsker å “toppe opp” med SkatteFUNN-støtte først søke SkatteFUNN etter at støtte fra Forskningsrådet er innvilget.

---

SkatteFUNN

SkatteFUNN er en støtteordning som administreres av Forskningsrådet. Det er lett få inntrykk av at SkatteFUNN er en helt egen ordning, løsrevet fra Forskningsrådet. Dette skyldes at SkatteFUNN skiller seg ganske tydelig fra de øvrige ordningene hos Forskningsrådet:

• Det er Skatteetaten som effektuerer støtten (gjennom skatteoppgjøret året etter at kostnadene er påløpt)

• Støtten fra SkatteFUNN utgjør 19% av prosjektkostnadene, uavhengig av bedriftsstørrelse, samarbeid eller forskningshøyde

• SkatteFUNN-støtte trenger ikke være utløsende. Støtten gis for hele kalenderår, altså kan kostnader som allerede er påløpt ved søknadstidspunktet dekkes

• Alle bransjer og prosjektområder kan søke SkatteFUNN

• SkatteFUNN er ikke en pott-basert ordning. Det vil si at det ikke skal være konkurranse om midlene gjennom en rangering av innkomne søknader. Alle prosjekter som kvalifiserer til SkatteFUNN skal i utgangspunktet innvilges

• SkatteFUNN-søknader behandles løpende gjennom hele året. Frist for  innsending mtp. å få behandlet søknaden i inneværende år er alltid 1. september

De store forskjellene i kriterier, støttegrad, utbetalingsmetode, rapporteringskrav osv. er grunnen til at SkatteFUNN ofte omtales på siden av Forskningsrådets øvrige ordninger. 

Sildre har utarbeidet omfattende informasjon om SkatteFUNN-ordningen her.

---

Dette ser Forskningsrådet etter i søknader om støtte

Innovasjonsprosjekter til Forskningsrådet blir bedømt av et fagpanel, som normalt består av tre personer. Fagpanelet består ofte av to eksperter og én generalist. Fagpersonene gir søknaden karakter fra 1-7, der 7 er høyeste, innenfor følgende kriterier:

Forskning og innovasjon: Her vurderes bl.a. i hvilken grad prosjektet representerer en ambisiøs innovasjon, og FoU-høyden på aktivitetene. 

Virkning og effekter: Her vurderes den økonomiske og samfunnsmessige betydningen av prosjektet, bl.a. i hvilken grad innovasjonen i søknaden adresserer FNs bærekraftsmål. 

Gjennomføring: Er det sannsynlig at prosjektet kan gjennomføres som skissert? Her vurderes bl.a. om bedriften og samarbeidspartnerne nok FoU-kompetanse og finansiering. Og om målene, arbeidspakkene, milepælene osv. i søknaden er gjennomarbeidede og viser en solid prosjektplan.

Bare søknader som får karakteren 4 eller høyere i alle kriteriene over vurderes av Forskningsrådet med tanke på relevans for utlysningen. Merk at “relevans for utlysningen” kan bety så mangt. F.eks. kjønnsbalanse, i hvilken grad FNs bærekraftsmål møtes, hvor mange søknader som er kommet inn i samme felt osv. Her vil Forskningsrådet rangere prosjektene ut fra et mål om å skape balanse i hvilke prosjekter som mottar støtte. 

Fordi Forskningsrådet har en begrenset pott å tildele innovasjonsprosjekter vil støtte kun tildeles til de øverst rangerte søknadene. For innovasjonsprosjekter vil vanligvis alle søknader med karakter 6 og 7 (og kanskje noen 5-ere) motta støtte. Det hender imidlertid at Forskningsrådet må si nei til søknader med karakter 6 fordi det ikke er nok midler i potten.

---

Sildres filosofi: prosjektet skal være lønnsomt for dere

Sildres mål er at vårt arbeid skal gi lønnsomhet for deres bedrift. Derfor tar vi oss god tid med kundene i den første fasen, for å sikre at søknadene vi skriver:

• Ender i et prosjektresultat som er lønnsomt for deres bedrift 
• Er forankret i deres bedrift og i tråd med deres mål
• Har størst mulig sjanse for godkjenning

Altfor ofte ser vi at bedrifter søker om støtte til prosjekter som ikke gir lønnsomhet til bedriften, eller at man “søker for å søke”. I Forskningsrådets Indikatorrapport fra 2021 svarte under 60% av foretak at de var fornøyde med de kommersielle resultatene av sitt FoU-prosjekt. Parallelt får ofte gode prosjekter lav karakterer hos Forskningsrådet, fordi bedriften har brukt for lite tid på å sikre match mellom prosjektet og utlysningen. Dårlig match mellom prosjekt og utlysning skaper igjen problemer når prosjektfremgangen skal rapporteres inn til Forskningsrådet. Bedrifter ender opp med å bruke mye tid og krefter på å skrive søknader som ikke godkjennes, gjennomføre prosjekter som ikke gir lønnsomhet, og rapportere avvikende prosjektfremgang til Forskningsrådet. 

Sildres tjeneste er laget for å løse disse problemene. Sammen identifiserer vi først lønnsomheten og legger rammene for deres prosjekt, med virkemiddelapparatet i bakhodet. Å bruke tid i denne første fasen er også viktig med tanke på å forankre prosjektet i deres bedrift og blant prosjektdeltakerne. Vi er opptatt av at våre kunder skal ha eierskap til søknaden som skrives, og dere involveres aktivt i hele prosessen.

Når Sildre vurderer aktuelle støttemuligheter for et prosjekt ser vi alltid på helheten i virkemiddelapparatet og nytteverdien for deres bedrift. For noen bedrifter kan det være hensiktsmessig å søke på en ordning hos f.eks. Forskningsrådet, andre bedrifter kan ha nytte av å kombinere støtteordninger. Og noen bedrifter kan ha størst nytte av å ikke søke om offentlig støtte i det hele tatt. 

Sildre gir råd med utgangspunkt i deres bedrift og behov. Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat.