SkatteFUNNs nye søknadsskjema

Tre observasjoner etter tre måneder

Våren 2024 byttet Forskningsrådet ut den gamle søknadsportalen til SkatteFUNN med et helt nytt system. Vi snakker ganske radikale endringer i SkatteFUNNs nye søknadsskjema:

Bort med e-post-innlogging og inn med BankID.

Bort med alle utdypingsfelt og delmål. Inn med arbeidspakker og prosess.

RIP PDF og velkommen prosjektroller.

Nå har den nye søknadsportalen vært i bruk noen måneder, og vi har gjort oss noen observasjoner!

Saksbehandlingstiden er blitt kortere

Det som er veldig bra med SkatteFUNNs nye søknadsskjema er at det går raskere å få svar.

Vi har for eksempel kunder som sendte inn søknaden i medio august, som allerede har fått beskjed om godkjenning – mindre enn tre uker etter innsendt søknad. Det er raskt! Så får vi håpe at Forskningsrådet holder tempoet oppe også gjennom den store søknadsbunken fra 31. august og 1. september (tradisjonelt blir 50 % av alle SkatteFUNN-søknader sendt inn disse to dagene).

Noe av bakgrunnen for den nye søknadsportalen var jo nettopp at saksbehandlerne hos Forskningsrådet de siste årene har druknet i jobb mellom september og desember. Garantifristen til SkatteFUNN er 1. september, og nesten alle søker i slutten av august. Og siden alle som søker før 1. september må ha svar før 31. desember har saksbehandlingskapasiteten – som er relativt romslig tidligere på året – vært sprengt i Q4. Så da er det oppløftende at SkatteFUNN har lykkes med å faktisk korte ned saksbehandlingstiden. Og at saksbehandlerne endelig får en rolig adventstid.

Terskelen for retur er blitt lavere med SkatteFUNNs nye søknadsskjema

Én av tidstyvene i det gamle søknadsskjemaet var klager på avslag: Har SkatteFUNN gitt avslag på en søknad har bedriften 3 uker på seg til å klage. Og hvis klagen som kommer er omfangsrik og beskriver noe helt annet enn det som sto i den opprinnelige søknaden (som skjer ofte!) må saksbehandler i praksis gjøre hele saksbehandlingen på nytt. Som tar mye tid vekk fra de søknadene som fortsatt ligger og venter på behandling.

Forskningsrådet hypotese er nok at en del omfangsrike klager kan unngås om søker før saksbehandling får beskjed om hva som er galt med søknaden. Hvis dette rettes opp: Bra, da kan søknaden godkjennes. Hvis feilen ikke rettes opp: Da blir søknaden avslått. På den måten luker man ut en del av søknadene som ville gått til avslag tidligere. Samtidig som det går raskere å avvise de «håpløse» prosjektene.

Derfor er det lagt opp til at saksbehandler i SkatteFUNNs nye søknadsskjema skal ha lavere terskel for å stille spørsmål til søker, altså sende søknaden i retur, enn tidligere.

Vi i Sildre kan bekrefte at det i praksis ser ut til at flere søknader sendes i retur fra SkatteFUNN nå enn tidligere.

Men skyldes dette at saksbehandler dobbeltsjekker flere prosjekter som før hadde gått rett til avslag? Eller at saksbehandler oppriktig sitter med flere spørsmål nå enn tidligere? Vi har en mistanke om at det ikke var et sjakktrekk å fjerne alt av utdypingsfelter i det nye søknadsskjemaet: I praksis har søkerne nå langt færre tegn på å beskrive prosjektet sitt. Som unektelig vil føre til at saksbehandler får mindre info i første versjon av søknaden. Og det er kanskje ikke så tidsbesparende å måtte etterspørre informasjon hen tidligere fikk i første runde?

Vanskeligere for revisor å verifisere prosjektkostnadene?

Noe vi vi tror kan bli en utfordring med det nye søknadsskjemaet er attestering av prosjektkostnadene ved revisor: Opplever revisorene at de har et godt nok grunnlag for å verifisere kostnadene? Grunnen til at vi mistenker at det nye søknadsskjemaet kan gjøre jobben vanskeligere for revisorene er:

• De gamle delmålene er erstattet av arbeidspakker. Der man før måtte beskrive hva som var målet med delmålet, er hele målformuleringen tatt ut av det nye søknadsskjemaet. Hva som er målet med arbeidspakken? Det er ikke beskrevet noe sted i søknaden. Derfor kan det også bli vanskelig for revisor å kontrollere om tidsbruk per arbeidspakke virker rimelig, all den tid det mangler et mål å kontrollere mot.

I tillegg er det ikke mulig å hente ut PDF av verken søknadsskjema eller godkjenningsbrev. Så for å gi revisor tilgang til denne informasjonen (som de trenger for å attestere prosjektregnskapet) må de gis en rolle i prosjektet og logge seg inn i søknadsportalen med BankID. Som jo er litt kronglete.

Har du fått avslag eller søknaden i retur fra SkatteFUNN?

Selv om søknadsskjemaet er nytt er kriteriene for å motta SkatteFUNN-støtte de samme som før. Vi som driver Sildre har til sammen mer enn 20 års erfaring med å søke, klage og svare på spørsmål fra SkatteFUNN. Vi vet hva som skal til for å snu avslag til godkjenning: 100 % av søknadene, returene og klagene Sildre har skrevet for kunder er blitt godkjent.

Ta kontakt med oss om du ønsker hjelp til å klage eller svare på en retur fra SkatteFUNN. Eller om du ønsker hjelp med en helt ny søknad.

FAQ – SkatteFUNNs nye søknadsskjema

1. Hva er de viktigste endringene i den nye søknadsportalen til SkatteFUNN?
   BankID-innlogging, tatt vekk alle utdypingsfelter og erstattet delmål med arbeidspakker. Samt ikke mulig å hente ut PDF. Det er blitt mye mer fokus på å beskrive utviklingsprosess og metode enn tidligere.
   
   
2. Har saksbehandlingstiden blitt kortere?
   Ja, saksbehandlingstiden har blitt betydelig kortere. Søknader sendt inn i medio august er blitt behandlet på mindre enn tre uker, noe som gir håp om at søknader sendt inn helt i slutten av august får svar så tidlig som september / oktober.
   
   
3. Kommer flere søknader i retur nå enn tidligere?
   Ja, flere søknader ser ut til å bli sendt i retur fra saksbehandler nå enn tidligere.
   
   
4. Er det noen utfordringer med SkatteFUNNs nye søknadsskjema?
   En potensiell utfordring er at det nå er færre tegn til å beskrive prosjektene, noe som kan føre til flere spørsmål fra saksbehandlere.
   Dessuten kan revisorer ha vanskeligheter med å verifisere prosjektkostnader siden man ikke lenger skal beskrive målet for en arbeidspakke i søknaden.